Norge, mitt Norge

Under hele min oppvekst, og senere i det ”voksne” liv, ser jeg at det noe helt sentralt som kommer frem i debatter, i media og i dagligtale.

”Norge det er symbolet, nei ikke symbolet, det er selve definisjonen på godhet, rettferdighet, demokrati og velstand. Ja, vi er sågar det eneste folket som er berettiget til å dele ut en fullverdig fredspris.”

Ettersom vi er så fantastisk gir det oss visstnok rett til å drive krig, undertykke andre, ta livet av uskyldige, sette andres land sine lover til side, stjele ressurser fra fattige land, forurense i andre mennesker sitt nærområde og ikke minst være ekstremt egoistiske.  For ikke å glemme at vi sørger for å opprettholde og øke forskjellene blant mennesker, herunder gi noen få mennesker forrang ved starten av livet.

Alle mennesker som lever på jorden ønsker å spise seg mett, se at sine nærmeste har det bra, ha et verdig liv, som betyr at du er likestilt med mennesker rundt deg. Også likestilt med de som tar beslutningene på dine vegne, som /myndigheter/rettsvesen/lovgivere/med mer. Med likestilt så mener jeg at alle har mulighet til samme levestandard.  

Hvordan kan vi, vi som har alt, nekte de som ikke har noe å ta del i våre goder? Det vil si vi deler med noen, i hovedsak de rikeste, og litt til andre sånn for syns skyld. Gjennom våre plasseringer av oljefondet sine midler, gir vi de som allerede er styrtrik, muligheten til å gjøre seg enda rikere. Mest sannsynlig vil mesteparten av denne pengeplasseringen en dag gå tapt. De rikeste skal alltid leke mest mulig på andres bekostning. Feil sier du, for investeringen er sikker som banken. Ja engang så vi banken som sikker, men vi fikk oppleve at folket måtte stille opp, bruke sin lønn, og redde bankene, slik at de rikeste kunne begynne å leke på nytt med våre penger, og de holder på enda.

Jeg gjennomførte militærtjeneste en gang, den gang det norske forsvaret drev med forsvar. Ja, la gå, det var nok en og annen som hjelp USA både med krigføring, angiveri, eller gjennomføring og ubetinget støtte på deres jakt som verdenshersker (med rett til å drepe alle). Men, jeg og alle andre fotsoldater, vi, vi skulle beskytte landet når det ble angrepet. Vi skulle ikke bevege oss inn i Sverige, Danmark, Sovjet(Russland), Afghanistan, Libya, Bosnia eller andre land. Vi skulle passe på landet vårt og bare det, være der om vi ble angrepet.

Hvor er vi nå? Nå er det snakk om å sende ut noen barn og deres foreldre, fordi at foreldrene en gang gjorde et valg. Valget det var at de ville gi barna sine best mulig levevilkår, de ville ikke leve i et land der de kunne bli torturert, mishandlet og satt ut av stand til å ta vare på sine egne liv. For dette menneskelige, og fordi at de har vist seg som gode omsorgspersoner skal de nå straffes. Straffes av oss, oss som har mest, har det best og forbruker mest.

Lovverket gir dem allerede rett til å bli, så bare det er god nok grunn. Det menneskelige skriker høyt og sier; la disse barna og deres foreldre få bli. Gi dem trygghet, ikke send dem i en høyst sannsynlig meget dårligere fremtid. Vi har her mulighet til å redde noen før ulykken inntreffer. Det må jo være fantastisk i seg selv. Eller skal vi vente på ulykkene, så kan vi komme med krokodilletårene, blomsterbuketten og kransen?

Jeg er sikker på at gir vi disse menneskene muligheten her i landet, så blir de like gode, eller mer samfunnsdelaktig enn den selvgode nordmann.

Vi må dele nå. Vi har areal og ressurser til å dele med mange. Det er ikke bare mennesker innefor et område, Norden, EU, EØS, Europa som er våre medmennesker. Mennesker i hele verden er medmennesker, og derfor må prinsippet være at vi skal dele med andre.

Eller skal vi la 1 % prosent ta ut så mye verdier at ikke alle kan bli mette?

Kjære medborgere i Norge (gjelder også politikere). Legg bort egoismen, tenk på mennesker, vær god, det kan gi glede for alle.

Ja til de barna som er her nå, og ja til flere som har det vanskelig!

Vi har så uendelig mye, både av areal og ressurser. Det gjelder bare å dele rett, da får alle!         

Tenk så denne tanken:

Er landegrenser riktig? (De er en forholdsvis ny oppfinnelse i menneskets historie)

18. mars 2012

Roy Henrik Eriksen

Ukens skribent 9/2012: Kathrine Kleveland (nteu.no)

http://www.neitileu.no/kunnskapsbank/publikasjoner/ukens_skribent/ukens_skribent_9_2012_kathrine_klevelandUkens skribent 9/2012: Kathrine Kleveland (nteu.no): Likestillingspolitikken i EU sliter. De vakre ordene, de tunge dokumentene, de gode intensjonene, de mange komiteene, resolusjonene, traktatene har nok likestilling med, men hva skjer i praksis?

Svar til: Eirin Eikefjord i BT 27 februar.

Under følger mitt svar til: http://blogg.bt.no/eikefjord/2012/02/27/arbeidslivets-hellige-skrift/

Svar skrevet av Roy Henrik Eriksen.

Arbeidsmiljøloven er ikke fastsatt til evigtid, men skal den endres bør det alltid være til det beste for arbeidstakerne. Vikarbyrådirektivet gir ikke et totalbilde der arbeidstakerne blir ivaretatt i større grad enn de gjør med dagens AML.
Det er fullt mulig å implementere det gode av direktivet i norsk lov uten å implementere direktivet. Gjør vi det, ja så beholder norske velgere og politikere den eksisterende råderett over arbeidslivet her til lands.
Brudd på arbeidsmiljøloven de alvorligste bruddene er i privatsektor/vikarbyrå. Det er selvsagt vanskeligere å rapportere om brudd i privatsektor/vikarbyrå pågrunn av, trusler, språkproblemer, uorganisertarbeidskraft og overvåking av ansatte. Det er derfor høyst sannsynlig enorme sprik mellom faktiske brudd på AML og rapporterte brudd i privatsektor/vikarbyråer. For oss som har vært i arbeidslivet en del år er det lett å se nevnte sammenheng. Husk også. Brytes Arbeidsmiljøloven brytes norsk lov.
Fagforeninger og ”makt”. Selvsagt ønsker vi at fagforeninger skal ha makt/påvirkningskraft, det er faktisk derfor vi som arbeidstakere blir medlem av en fagforening. Makten er likevel liten i forhold til den makt som arbeidsgiver/arbeidsgiverorganisasjoner har. (EU og dets politikk er et godt eksempel på det)
Jeg siterer Eirin Eikefjord: ”En arbeidsdag som overskrider ni timer er helseskadelig, men bare frem til kompensasjonen er høy nok.” På bakgrunn av denne uttalelsen er virkelig til å undres om hun skjønner noe som helst av arbeidsmiljølovens hensikt og arbeiderkamp. Hvorfor ubekvem tillegg? Nei, det er ikke mindre helseskadelig om du jobber mer og får ekstra betalt enn om du ikke får ekstra betalt. Men ekstrabetaling er ment som kompesesjon fordi en arbeidstaker lar arbeidsgiver få legge ekstra belastning på arbeidstakers helse og fritid. Nedsatt helse kan også føre til tidligere død, ekstra arbeid fører til mindre tid med venner og familie. Som du ser blir da arbeidstaker fratatt fritid og livskvalitet. Det er hva ekstra betaling skal kompensere for. Nevner også all forskning viser at skiftarbeid er mer helseskadelig enn dagtidsarbeid.
Eirin Eikefjord gir inntrykk av at hun er opptatt av demokratiet. Det er da underlig at hun velger å henvise til Fredrik Sejersted, han har selv uttalt at han er EU tilhenger. Dermed representerer han et stort mindretall i den norskebefolkningen. Hun burde heller se til Nei til EU, de representerer tross alt flertallet av befolkningen. I Nei ti EU fins sikkert mennesker som helt sikkert har lest flere direktiver enn Fredrik Sejersted.
Ja til et arbeidsliv der vi arbeidstaker har påvirkningskraft. Vi trenger et samfunn med mindre ulikheter ikke større.