Det er heldigvis snart valg, da kan vi endre på den "Norske" kulturarven, til syvende og sist er det flertallet av de som stemmer som skal bestemme hvordan den "Norske Kulturarven" (verdiene våre) skal være, la oss derfor ta et skikkelig oppgjør med verdiene våre og ikke bare finpusse på dem, ved neste valg.
Den Norske kulturarven hva er den?
Den Norske Kulturarven er trolig å avvise mennesker i nød, slik regjering og Storting gjør,
det er å sørge for at de som kommer hit, som følge av krig og nød, stadig har
mindre å leve av. Det begrunnes med at formålet er å sørge for at færrest mulig,
av de som trenger hjelp, skal komme til Norge, verdens rikeste land, med kanskje
verdens dårligste kultur(arv?).
Den Norske
Kulturarven er trolig å forskjellsbehandle mennesker. Om asylsøkere sier man, «Det er enighet om at folk ikke skal ha en
krone mer enn de har behov for, men man må kunne se på dette med et blikk for
hva den enkelte trenger.» Dette sier Geir Toskedal (linken over) fra KRF,
partiet som vil fremstå som de med gode verdier. Og til de rikeste gir man både
skattelette og andre goder, som når Rolf
Tore Andersen kan håve inn 215 millioner av fellesskapets skattekroner bare
fordi han har fått drive barnehager for Staten. Og Andersen hadde mer enn nok
fra før, for han og andre velferdsprofitører, er det ikke snakk om at «folk
ikke skal ha en krone mer enn de trenger» Selv om dette også er fellesskapets
penger som gis til velferdsprofitører, akkurat lik de som går til å hjelpe flyktninger. http://www.nettavisen.no/3068370.html
Den Norske Kulturarven er trolig å nekte mennesker å få besøk av sine familiemedlemmer, bare fordi
de kommer fra et annet land. Ekstra vanskelig er det om familiemedlemmet er
ugift og uten barn i hjemlandet, da er det nesten umulig for en søster eller
bror og komme til besøk hos familien sin i Norge, som om det ikke er nettopp når
man er uten kjernefamilie, at man har ekstra behov for kontakt med søsken. I
tillegg til alt dette, så må det garanteres økonomisk, for hjemreise og alle
omkostninger rundt hjemreisen også ved en eventuell utsendelse, dersom
myndighetene våre finner det påkrevd. Tenk deg at du har alle søsknene dine i
Italia, du er ugift og har ingen barn, av denne grunn nekter Italia sine
styresmakter deg innreise til Italia, og har du fått nei så må du vente lenge
til neste gang du kan søke om innreise til Italia igjen, rett og rimelig? urimelig mener jeg, men det hører visst inn under den Norske kulturarven.
Den Korske Kulturarven er trolig å ikke betegne voksne brødre som nær familie, fikk dere med
dere den? Har du en bror som er voksen da er han, ikke din nærmeste familie,
dette er i sterk kontrast til andre kulturer som velger å ta vare på hverandre
og familien sin.
Når Sozdar forteller Monica dette, har brødrene allerede gjort ett forsøk på å få være sammen. Daham har sendt søknad til UDI Midt-Norge om å bli flyttet til samme mottak som broren, men har fått avslag. At de er brødre og eneste slekt i Europa, er ikke grunn nok. Voksne brødre regnes ikke som nær familie. (Heldigvis finnes det mennesker som Monica,tusen takk Monica! Og kanskje er de fleste slik at de vil hjelpe, bare at myndighetene våre vil det annerledes?)
Den Norske Kulturarven er trolig å velge og bruke 260
milliarder skattekroner til å kjøpe kampfly, krigsfly som i hovedsak er
beregnet for å bruke på fremmed territorium, krigsflyene er lite egnet til å
forsvare det landet vi bor i, trolig vil de også bli brukt flittig til
imperialistisk krigføring, samtidig som vi bruker disse milliardene på kampfly,
så dør det mennesker i krig og på flukt hverdag. Mennesker som vi ikke vil
hjelpe bl.a. fordi vi ikke har penger sies det, men til krigsfly det har vi mer
enn nok penger til.
Den Norske Kulturarven
er trolig også å bombe nasjoner til kaos, der vi utfører direkte drap på sivile, dette
er nasjoner som ligger langt borte fra oss, og vi bruker gjerne en brutalitet
(bombefly) som de vanskelig kan forsvare seg mot, denne delen (brutaliteten) av
kulturarven kommer kanskje fra Vikingene?
Den norske Kulturarven er trolig å hylle en som lar seg velge til å bli sjef for NATO,
kanskje vår tids råeste og mest brutale krigsmaskineri, ingen andre kan konkurrere i størrelse og omfang, trolig har de flest liv på samvittigheten av
alle hærer som er i krig.
 |
| Utdrag fra artikkel i klassekampen. |
Den Norske Kulturarven er trolig å få uniformert politi til å hente ut mennesker mitt på
natten og deportere de ut av landet, eventuelt sette de i fengsel på vent. Det
brukes gjerne makt, både mot voksne og barn, og man setter gjerne håndjern på dem
eller bruker andre metoder for å binde både armer og ben sammen. «Lovbruddet» som
legges til grunn for denne brutaliteten er at foreldre ønsker å skape et godt
liv for seg og sine barn. Deportasjonen fører de til en utrygg tilværelse, der
sikkerheten ikke kan garanteres, såpass dårlig er den garantien at norsker
myndigheter ikke fører oversikt over hva som skjer med dem etter deportasjonen.
Jeg håpet at vi hadde lært av jødedeportasjonen i
årene 1940 – 45, men fortsatt utdanner vi folk til å utføre så
ondskapsfulle arbeidsoppgaver.
Er det jeg har beskrevet her Den Norske Kulturarven? Skal vi se til regjeringen
vår som taler varmt om den norske kulturarven, så må vi gå utfra at de mener
den politikken de fører og de holdningene de prøver å spre, er å betegne som Den Norske Kulturarven. Det betyr også at vi ved valg kan endre definisjonen på Den Norske Kulturarven og det bør vi gjøre!
Helt til slutt en tenkt situasjon, jeg flytter situasjonen i
Middelhavet til hjemlige, nære og kjente omgivelser. Forhold som vi kanskje
mestrer å se foran øynene våre. Tenk deg at du hadde dine barn på en skole,
skolen skulle som avslutning ha utflukt, inklusiv var en båttur på fjorden,
været var nydelig med solskinn og forholdsvis rolig sjø. Plutselig som ut av
intet går skipet på et skjær, det tar inn vann og begynner å synke, det første
læreren gjør er å ringe nødetatene og skoleledelsen, spørsmålene kommer i
retur, hvor mange er dere, skoleledelsen konkluderer med at de ikke har penger
til å redde alle, det har departementet bestemt, og kanskje er det bedre å
hjelpe de der de er sies det. En fortvilet lærer ber på sine knær om hjelp, men
myndighetene er urokkelig, hjelper vi flere nå, kan det hende det er flere som
ønsker å bli reddet senere, det ønsker de å unngå for enhver pris. Bare mens
diskusjonen pågår dør drukner det barn, og senere når myndighetene blir tause
og ikke gjør noe, dør det enda flere. Tilslutt må lærere stå og fortelle til alle
foreldre som hadde mistet sine kjære barn, at vi kunne ikke redde alle, det
hadde ministeren bestemt. Hadde det vært ditt barn som ikke kunne reddes, på grunn av myndighetene sin disponering av penger, hvor fornøyd ville du vært?
