onsdag 30. mai 2012

Hjelp, noen streiker! (Be dem slutte, for det går ut over meg!)




(Overskriftene i linkene over fikk meg til å skrive)

Nettavisen prøver tydeligvis etter beste evne og villede leserne. Med overskrifter som: «Får full lønn for å streike» og «Du betaler lønnen til alle som streiker» Først av alt lønn er betaling for en bestemt jobb eller fast betaling for arbeid. De som streiker er ikke i jobb, dermed mottar de heller ikke lønn. Ved streik mottar en streikepenger fra streikekassen som medlemmene selv har betalt inn. Man kan langt på vei si at medlemmene bruker av sparepengene sine.
Videre ønsker de tydeligvis å gi et inntrykk av at alle andre betaler lønnen til de som streiker. Jeg har allerede avklart at de som streiker ikke mottar lønn dermed blir selvsagt også denne påstanden gal. Når det gjelder skatteletten som gis på fagforeningskontingenten skal vi være hoppende glade for at vi har en regjering som sørger for at de gjør det litt lettere økonomisk å være organisert. Fradraget kommer i skatteoppgjøret på hvert enkelt medlem, altså ikke som et bidrag (samlet) til streikekassen i organisasjonene/forbundene.  Når dette fradraget i sin tid var fjernet, da minket ikke medlemskontingenten av den grunn. Altså så er det hvert enkelt medlem som nyter godt av denne «goden». Vi har mange andre lovlige fratrekk på selvangivelse som kan sammenlignes med nevnte, reisekostnader til jobb og BSU sparing for ungdom. Så kommer all skattereduksjonen som 1-2 % av de som har mest får. Og hva med alle som snyter på skatten ved eksempelvis og hjemme vekk penger i skatteparadiser?
Og selvsagt når Nettavisen kaster ut slike feilaktige påstander så setter det følelsen i kok. Og de som streiker blir angrepet med usaklige argumenter. Først; det er lov å streike her i landet, det er også det eneste virkemiddel arbeidstakere har. De som er i streik håper på å få lønn og goder som totalt er nærmere de som arbeider i privat sektor. Det er dem vel fortjent om de klarer det, og får de høyere lønn så blir det også mer i skatte inntekter!
Alle arbeidere (det vil si alle som ikke eier sin egen bedrift/enkeltmannsforetak) nyter godt av at arbeidstakerorganisasjonen kjemper en kamp for lønn og velferdsgoder. Skal vi kutte ut den delen av ferien som ikke er lovbestemt til de ikke organiserte? Ingen arbeidsgiver gir frivillig goder til arbeidstakerne. Tror dere at alle arbeidere fra bl.a. Polen får den lønnen de burde fått? Vi trenger forhandlingsrett og virkemidler som kan gi en viss balanse i kampen om lønn og goder.
Den økonomiske krisen i Europa er trist, men å sette det opp mot lønnskampen her i landet blir feil. Da må vi gå tilbake til start og nullstille alle lønninger og goder og sørge for at ikke bare de som sliter i Europa sidestilles med oss, men alle i verden som lider nød og har det uverdig. Vår omtanke for andre må gjelde alle, ikke bare de nærmest oss. Dersom vi kutter litt på eget forbruk vil mange i verden få det bedre, ved at ressursene blir jevnere fordelt.
En anstendig lønn bør alle ha. Som et minimum bør alle kunne kjøpe seg bolig hvor som helst i landet, og kunne betjene alle utgifter med egen (en) inntekt. Så kan vi diskutere om lønnen må opp eller boutgiftene ned.
Jeg vil også ha ny regjering, en som fordeler ressursene bedre en den sittende regjering. Det alternativet finnes, men ikke på borgerlig side. Kommer de borgerlige til makten vil folk flest få det dårligere. Så stem lengre til venstre så vil flere så det godt, og det vil bli gitt opphold her i landet til flere som trenger det. Det er god internasjonal fordelings politikk det!
Roy Henrik Eriksen.
30. mai 2012.
Stem Rødt!

tirsdag 1. mai 2012

Til ungdommen i Norge, innvandrere i Norge med eller uten papir 99 % av de som har lønnet arbeid, og ikke minst alle dere som ufrivillig er havnet utenfor arbeidslivet.

Gratulerer med dagen i morgen 1. mai 2012!

Dagen i morgen markerer arbeiderkamp i over 120 år, man kan like gjerne kalle det folketskamp,  som arbeiderkamp. For det markerer nettopp, det, «folketskamp» kamp for likeverd, en kamp som i har pågått og som fortsatt alle pågår.
Det handler om; likverdighet – lik rett til arbeid, lik rett til fritid, lik rett til mat, lik rett til å ha et sted å bo, lik rett til jevnbyrdig lønn, lik rett til innflytelse, lik rett til å ta avgjørelser i egne liv, lik rett til deltakelse og medvirkning til samfunnsutviklingen/retningen herunder stemmerett.
Det handler om anstendighet; rett til et anstendig arbeid, rett til anstendig arbeidstid, rett til anstendig lønn, rett til å føle seg anstendig i forhold til omgivelsene, rett til anstendig oppfølging ved sykdom, rett til å møte anstendige arbeidsgivere på arbeidsplassen.
Med slike retter og krav følger også plikter, plikt til å vise nettopp anstendighet og likeverdighet overfor våre medmennesker uavhengig av deres, etniske bakgrunn, religion eller politiskståsted. Vi skal være åpne tolerante overfor dem som vil inkluderes i et samfunn der anstendighet overfor hver andre er hovedingrediensen, inkludering går begge veier, vi som bor her må inkludere oss i deres kultur og fortid være villige til å lære å forstå.  Samtidig skal man være oppvakte, årvåkne, våge å si ifra dersom man ser noen som bryter ned eller prøver å ødelegge anstendigheten vår, likhets prinsipper som vi vil ha eller friheten vår.
 Vi er i all hovedsak heldige her i landet, vi har det bedre enn mange andre av våre medmennesker rundt oss. Det at vi har det godt skal ikke ta fra oss kampviljen, vi skal bruke våre oppnådde rettigheter til å hjelpe andre opp og frem, samtidig som det er viktig å kjempe for å beholde og forbedre allerede oppnådde rettigheter. For uansett hvordan vinklingen blir, så må vi erkjenne at det ikke er full likeverdighet i vårt eget land. Det er forskjell på folk. Økonomisk forskjell, forskjell på mulighet til fritid, forskjell på mulighet til utdannelse, og forskjell på hvilken matkvalitet vi kan kjøpe, og mange andre forskjeller. Ta så med at det ikke er antall timer man arbeider eller utdannelsestid som bestemmer lønnsnivået. Ja da må vi erkjenne godene  er hverken jevnt eller rettferdig fordelt.
Trues så alle oppnådde rettigheter, og nektes noen i dagens Norge å få likeverdigerettigheter?
Ja helt klart, fortsatt må det streikes for eksempelvis; å få lønn til å leve av, fortsatt må det streikes for å oppnå tariffavtaler, fortsatt må det streikes for å markere politisk uenighet mot politikk som truer folkets/arbeids-rettigheter. Fortsatt må det føres arbeidskamper i rettssalen mot usaklige oppsigelser.
Noen eksempler:
-    Tromsø, mars 2012 fem ansatte streiker for tariffavtaler.
-    Oslo januar 2012 en nesten samlet fagbevegelse, demonstrer og viser sin misnøye mot vikarbyrådirektivet som arbeiderpartiet vil innføre med støtte fra høyresiden og NHO.
-    Mars 2012 Arbeidsretten i Norge, tillitsvalgte Monica Okpe får fullt medhold i arbeidsretten, retten slår fast at avskjedigelsen av henne er tariffstridig og ugyldig. Arbeidsgiveren DHL og NHO taper saken.
-    Mars 2012, Frisørene må gå til arbeidsretten for å få utbetalt tillegg på 2 kr. som allerede er avtalt i forhandlinger.
Det var noen eksempler fra vårt land, og alle er hentet fra i år (2012). Ser vi oss rundt til andre land, til Europa som vi er en del av, ja så ser vi at kampen det er enda vanskeligere. Det er anda vanskeligere for folket å vinne frem på demokratisk vis, EU har underskudd på demokrati. Politikk blir i større og større grad avgjort av direktiver og domstoler. De folkevalgte får mindre og mindre påvirkningsmuligheter. Slik vil vi ikke at det skal være, vi vil være med å bestemme.
Vi har både gode og dårlige arbeidsgivere, men selv om vi har gode arbeidsgivere kan vi ikke la vær å bry oss om de som ikke har gode arbeidsgivere. Gjør vi det vil tiden innhente oss og vi vil alle sitte igjen med dårlige arbeidsgivere. Det ønsker vi ikke!
Helt til slutt vil jeg komme med en gratulasjon til en jubilant og viktig aktør i samfunns utvikling gjennom 30 år. Gratulerer med dagen til Blitz-huset! Takk for kampene dere har kjempet for oss alle!

1.mai 2012
Roy Henrik Eriksen