Landet der solidariteten og medmenneskeligheten forsvant som dugg for solen.

Det er valgkamp nå, og politikerne snakker igjen om en politikk folk vil ha, men som de ofte fraviker når de blir byttet ut med politiske posisjoner og eller økt media oppslutning. Regjeringen vi har nå har styrt dårlig for folk flest, men verst har de vært mot de aller svakeste, blant annet asylsøkere og flyktninger. I de siste dagene har Knut Arild Hareide prøvd å ta avstand fra FRP sin rasistiske politikk, det er vel og bra, men kan vi stole på FRP sin politikk? Han har tross alt støtet denne politikken i fire år. Asylbarna ble misbrukt som påskudd fra Knut Harald Hareide og Trine Skei Grande. Vi må sikre oss en regjering som tar vare på de økonomisk svakest stilte i samfunnet, enten de bor innenfor eller utenfor landets grenser derfor bli vi nødt til å stemme nytt. For meg er de norske verdiene, de viktigste menneskelige verdiene, som er å ta vare på hverandre.   

Vi har sett de over tid, at det offisielle Norge blir stadig mer menneskefiendtlige. Vi har hatt alvorlige feilgrep i de senere år, krigen i Libya kan være et eksempel. En krig der hensikten var å føre Libya ut i kaos og sette landet ut av spill, fjerne en økonomisk trussel mot vesten, USA med NATO lykkes, Norge var sterkt medvirkende i krigshandlingene. 
Hvor mange sivile, barn og voksne, norske krigere drepte vet vi ikke, vi kan bare forestille oss det i lys av det vi nå ser bl.a. i Syria.

Vi kan ramse opp andre land der Norge har bidratt til å gjøre det vanskelig og nær sagt umulig å leve et godt liv i. Et av landene er Afghanistan, der har norske myndigheter ut fra hensynet til å nå et måltall på utsendelser, begynt å deportere barn og voksne til en uviss fremtid. Selv ikke avgjørelser i norske domstoler aksepteres av norske myndigheter.

På kjøleskapdøren min henger en avisforside fra Bergens Tidende datert 19. desember 2014. Overskriften er BARNA SOM NORGE SENDTE UT og der ser vi bilder av, noen av, de barna som vi sendte ut i intet. Like over henger et bilde av mine to barn, to glade søsken, som har fått vokse opp i et trygt land, der krig og frykt for å bli bombet, frykt for neste timen å måtte se venner og familie dø, frykt for å bli drept i krig, ikke har eksistert. Og fordi at denne frykten ikke har vært tilstede hos mine barn og meg, så har det ikke vært nødvendig for dem alene, eller for meg og ta dem med på flukt til et annet land. 
Jeg tenker, hva ville jeg ha tenkt om et land, en nasjon hadde oppført seg slik som Norge nå gjør? Egoistisk, uten menneskelige hensyn.

Norge er blitt ondere det er det ikke tvil om. Du lå kanskje merke til årstallet på avissiden, det var 2014, altså vel året etter Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande hadde lovet asylbarna opphold, i ettertid så viste det at det var ikke mye hold i den lovnaden. Hvordan de to, og deres partier, kunne være så naive og tro at det innvandrings - og fremmedfiendtlige partiet, FRP, skulle snu på flisen i saken som er årsaken til deres eksistens er en gåte. Jeg velger å tro at Hareide og Grande, hverken er naiv eller dum, men at det rett og slett var, og er, deres ønske om å være i en maktposisjon som trumfer de menneskelige hensyn. Knut Harald Hareide måtte sågar rykke ut og beklage at han hadde gitt «forhåpninger til flere enn det var grunnlag for» beklagelsen hjalp kanskje på Knut Arild sitt eget selvbilde, men det hjalp ikke de deporterte barna og de som nå blir deportert!

Våre to største partier Høyre og Arbeiderpartiet har det aller største ansvaret for at Norge er blitt så ondt som det er blitt.

Erna Solberg vil få et negativt ettermæle i historiebøkene, det vil komme når befolkningen er våknet og vedkjenner seg de alvorlige menneskerettighetsbrudd vi begår. Erna Solberg er Statsministeren som lot «skrekknatten» skje og dermed la den bli et begrep. I fremtiden håper jeg på fakkeltog med hundretusenvis som sier aldri mer Norge! Ingen av myndighetsaktørene som gjennomførte skrekknatten må slippe kritikk, de har alle et personlig ansvar, ingen fra topp til bunn skal kunne hjemme seg bak en «ordre»! Vi lever i et (forhåpentligvis) så fritt land at ingen blir straffet om de nekter å utføre en ordre som kan medføre lidelser og død hos andre mennesker. Men det aller største ansvaret, har Statsminister Erna Solberg, hun er øverste sjef og den som kan stoppe deporteringen, den som hennes statsråder iverksetter og utfører med stor iver. 

Og Erna til deg, om du har så liten plass her i landet at du ikke har plass til et barn en gang, så tilbyr jeg deg følgende, la et barn bli, og send meg i stedet. Du skal slippe og sende ut dine deporteringssoldater mitt på natten for å hente meg, du skal slippe å sette meg i fengsel på vent, for siden å deporteres ut av landet, du skal slippe å la en rasistisk lege undersøke meg for å underbygge ditt ønske om utsendelse, du skal få slippe å måtte la meg eskortere til et annet land, for jeg skal møte opp frivillig på flyplassen, jeg skal reise frivillig, jeg har bare et krav som motytelse. Det er at du gir et barn, med familie om det har, et barn som du ellers hadde tenkt å sende ut av Norge, at du gir barnet opphold i landet vårt, en oppholdstillatelse som skal gjelde livet ut!

Jeg har ikke tro på at du vil endre Norge til å bli godt igjen, at du vil trygge fremtiden til flere barn. Jeg tror heller at med deg som sjef for Norge så vil det bli enda flere barn som deporteres, det vil bli flere skrekknetter, det vil bli flere rettsavgjørelser som ikke aksepteres dersom de fraviker din politikk.

Derfor skal jeg gjøre hva jeg kan for at du aldri mer skal få styre Norge! At du slutter opp om menneskevond politikk så vi nylig, der du smilende ble avbildet med en av de verste krigsforbryterne og kuppmakere, Henry Kissinger.

I dag, den 14. desember skal jeg, fordi det er tvingende nødvendig å gi beskjed om at Norge gjør urett, ved å delta på markeringen: Tusen lys for mennesker på flukt

Det av respekt for alle de som prøver å skaffe sin familie et trygt liv, men også som en protest mot regjeringen Solberg sin umenneskelige politikk.

14. desember 2016.

Roy Henrik Eriksen

Den norske kulturarven...

Det er heldigvis snart valg, da kan vi endre på den "Norske" kulturarven, til syvende og sist er det flertallet av de som stemmer som skal bestemme hvordan den "Norske Kulturarven" (verdiene våre) skal være, la oss derfor ta et skikkelig oppgjør med verdiene våre og ikke bare finpusse på dem, ved neste valg.

Den Norske kulturarven hva er den?

Den Norske Kulturarven er trolig å avvise mennesker i nød, slik regjering og Storting gjør, det er å sørge for at de som kommer hit, som følge av krig og nød, stadig har mindre å leve av. Det begrunnes med at formålet er å sørge for at færrest mulig, av de som trenger hjelp, skal komme til Norge, verdens rikeste land, med kanskje verdens dårligste kultur(arv?).

http://www.dagbladet.no/nyheter/listhaug-tar-fra-asylsokerne-lommepengene---og-vil-kutte-i-pengepotten-til-barnefamilier/63952592

Den Norske Kulturarven er trolig å forskjellsbehandle mennesker. Om asylsøkere sier man, «Det er enighet om at folk ikke skal ha en krone mer enn de har behov for, men man må kunne se på dette med et blikk for hva den enkelte trenger.» Dette sier Geir Toskedal (linken over) fra KRF, partiet som vil fremstå som de med gode verdier. Og til de rikeste gir man både skattelette og andre goder, som når Rolf Tore Andersen kan håve inn 215 millioner av fellesskapets skattekroner bare fordi han har fått drive barnehager for Staten. Og Andersen hadde mer enn nok fra før, for han og andre velferdsprofitører, er det ikke snakk om at «folk ikke skal ha en krone mer enn de trenger» Selv om dette også er fellesskapets penger som gis til velferdsprofitører, akkurat lik de som går til å hjelpe flyktninger. http://www.nettavisen.no/3068370.html

Den Norske Kulturarven er trolig å nekte mennesker å få besøk av sine familiemedlemmer, bare fordi de kommer fra et annet land. Ekstra vanskelig er det om familiemedlemmet er ugift og uten barn i hjemlandet, da er det nesten umulig for en søster eller bror og komme til besøk hos familien sin i Norge, som om det ikke er nettopp når man er uten kjernefamilie, at man har ekstra behov for kontakt med søsken. I tillegg til alt dette, så må det garanteres økonomisk, for hjemreise og alle omkostninger rundt hjemreisen også ved en eventuell utsendelse, dersom myndighetene våre finner det påkrevd. Tenk deg at du har alle søsknene dine i Italia, du er ugift og har ingen barn, av denne grunn nekter Italia sine styresmakter deg innreise til Italia, og har du fått nei så må du vente lenge til neste gang du kan søke om innreise til Italia igjen, rett og rimelig? urimelig mener jeg, men det hører visst inn under den Norske kulturarven.

Den Korske Kulturarven er trolig å ikke betegne voksne brødre som nær familie, fikk dere med dere den? Har du en bror som er voksen da er han, ikke din nærmeste familie, dette er i sterk kontrast til andre kulturer som velger å ta vare på hverandre og familien sin. 

Når Sozdar forteller Monica dette, har brødrene allerede gjort ett forsøk på å få være sammen. Daham har sendt søknad til UDI Midt-Norge om å bli flyttet til samme mottak som broren, men har fått avslag. At de er brødre og eneste slekt i Europa, er ikke grunn nok. Voksne brødre regnes ikke som nær familie.  (Heldigvis finnes det mennesker som Monica,tusen takk Monica! Og kanskje er de fleste slik at de vil hjelpe, bare at myndighetene våre vil det annerledes?)

Den Norske Kulturarven er trolig å velge og bruke 260 milliarder skattekroner til å kjøpe kampfly, krigsfly som i hovedsak er beregnet for å bruke på fremmed territorium, krigsflyene er lite egnet til å forsvare det landet vi bor i, trolig vil de også bli brukt flittig til imperialistisk krigføring, samtidig som vi bruker disse milliardene på kampfly, så dør det mennesker i krig og på flukt hverdag. Mennesker som vi ikke vil hjelpe bl.a. fordi vi ikke har penger sies det, men til krigsfly det har vi mer enn nok penger til.

Den Norske Kulturarven er trolig også å bombe nasjoner til kaos, der vi utfører direkte drap på sivile, dette er nasjoner som ligger langt borte fra oss, og vi bruker gjerne en brutalitet (bombefly) som de vanskelig kan forsvare seg mot, denne delen (brutaliteten) av kulturarven kommer kanskje fra Vikingene?

Den norske Kulturarven er trolig å hylle en som lar seg velge til å bli sjef for NATO, kanskje vår tids råeste og mest brutale krigsmaskineri, ingen andre kan konkurrere i størrelse og omfang, trolig har de flest liv på samvittigheten av alle hærer som er i krig.

Utdrag fra artikkel i klassekampen.

Den Norske Kulturarven er trolig å få uniformert politi til å hente ut mennesker mitt på natten og deportere de ut av landet, eventuelt sette de i fengsel på vent. Det brukes gjerne makt, både mot voksne og barn, og man setter gjerne håndjern på dem eller bruker andre metoder for å binde både armer og ben sammen. «Lovbruddet» som legges til grunn for denne brutaliteten er at foreldre ønsker å skape et godt liv for seg og sine barn. Deportasjonen fører de til en utrygg tilværelse, der sikkerheten ikke kan garanteres, såpass dårlig er den garantien at norsker myndigheter ikke fører oversikt over hva som skjer med dem etter deportasjonen. Jeg håpet at vi hadde lært av jødedeportasjonen i årene 1940 – 45, men fortsatt utdanner vi folk til å utføre så ondskapsfulle arbeidsoppgaver.

Er det jeg har beskrevet her Den Norske Kulturarven? Skal vi se til regjeringen vår som taler varmt om den norske kulturarven, så må vi gå utfra at de mener den politikken de fører og de holdningene de prøver å spre, er å betegne som Den Norske Kulturarven. Det betyr også at vi ved valg kan endre definisjonen på Den Norske Kulturarven og det bør vi gjøre!

Helt til slutt en tenkt situasjon, jeg flytter situasjonen i Middelhavet til hjemlige, nære og kjente omgivelser. Forhold som vi kanskje mestrer å se foran øynene våre. Tenk deg at du hadde dine barn på en skole, skolen skulle som avslutning ha utflukt, inklusiv var en båttur på fjorden, været var nydelig med solskinn og forholdsvis rolig sjø. Plutselig som ut av intet går skipet på et skjær, det tar inn vann og begynner å synke, det første læreren gjør er å ringe nødetatene og skoleledelsen, spørsmålene kommer i retur, hvor mange er dere, skoleledelsen konkluderer med at de ikke har penger til å redde alle, det har departementet bestemt, og kanskje er det bedre å hjelpe de der de er sies det. En fortvilet lærer ber på sine knær om hjelp, men myndighetene er urokkelig, hjelper vi flere nå, kan det hende det er flere som ønsker å bli reddet senere, det ønsker de å unngå for enhver pris. Bare mens diskusjonen pågår dør drukner det barn, og senere når myndighetene blir tause og ikke gjør noe, dør det enda flere. Tilslutt må lærere stå og fortelle til alle foreldre som hadde mistet sine kjære barn, at vi kunne ikke redde alle, det hadde ministeren bestemt. Hadde det vært ditt barn som ikke kunne reddes, på grunn av myndighetene sin disponering av penger, hvor fornøyd ville du vært?

ALT HENGER SAMMEN MED ALT

Det er ditt valg - stem verdighet i 2017!