(Svar til Arild Rønsen sitt innlegg i klassekampen 19. oktober 2012. Innlegget ble sendt til Klassekampen, men siden de valgte og ikke trykke innlegget legger jeg det ut her. Dersom Arild Rønsen svarer, så vil hans svar bli lagt ut på denne bloggen.)
I sin faste
spalte, Rønsen på fredag, 19. oktober, tar Arild Rønsen opp problematikken som
har oppstått i kjølevannet av at Norge sitt herre U21- landslag i fotball har
kvalifisert seg til; EM i 2013. Et EM som skal avvikles i okkupasjonsstaten
Israel. Slik jeg forstår Rønsen så er
han av den oppfatning at et EM bør skje med norske ungdommer i aksjon på
Israelsk jord.
Før jeg går
videre vil jeg komme med noen tilleggsopplysninger om undertegnede. Jeg har
hatt flere tillitsverv i mange år innenfor idretten, og fotball spesielt. Jeg
har også mange år bak meg som aktivutøver, trener, og ikke minst sett mange
fotballkamper fra tilskuerplass.
Angående "Drillo" og hans musikksmak, og hvorfor han leser
klassekampen så har det ingen betydning i denne sammenhengen. Jeg tror han
leser klassekampen P.G.A. at det er en meget god avis, det er nå det som er
grunnen til at jeg leser klassekampen.
Jeg håper at
Rønsen er innforstått med at det er Norges fotballforbund som skal ta
avgjørelsen om boikott eller ikke. Og har de ikke «baller» nok til å boikotte
så håper jeg at spillerne selv tar ansvar, eller i siste instans at
myndighetene trekker økonomisk støtte til NFF i all fremtid dersom de velger å
delta.
Under de
rådende forhold, i regionen med Israel som okkupant av Palestinske områder, og
der de daglig begår overgrep mot den palestinske befolkningen, også palestinske
fotballspillere, har vi dessverre ikke annet valg enn å boikotte. Rønsen tror
at det er mulig å protestere på andre måter. Det er en naiv tanke. Og det vil
helt sikkert ikke bli mulig inne i Israel, ei heller som tilskuer på fotballstadion. Israel vil være preget av en omfattende kontroll,
både før og under mesterskapet. Antagelig vil kontrollen være så omfattende at
Israelske myndigheter vil tilegne seg all informasjon om tilskuerne, helt ned
til hvor mange og hvilken type tannfyllinger hver enkelt har. Og selvsagt hva
de har i bagasjen, både inn til landet og med seg på stadion. Da står vi igjen
med noen unge spillere som står på terskelen av sin karriere. De spiller gjerne
for en kontrakt i en større liga der pengene rår. Og pengene som rår kommer fra
store multinasjonale konsern, konsern som neppe vil ha en rebell på
lønningslisten. Er man en av de virkelig store etablerte stjernene, enerne i
idrettsverden, ja da kan man kanskje tillate seg å protestere politisk uten at
det får konsekvenser for karrieren. Vi skal ikke legge ansvar på de unge ved at
de skal aksjonere for oss under mesterskaper.
Ei heller
skal de bli nødt til å ta avgjørelsen personlig, om å delta eller ikke delta.
De kan "komme til å angre senere, derfor skal NFF være voksen
som organisasjon og ta avgjørelsen for dem, ved å boikotte arrangementet på
Israelsk jord eller med Israel som arrangør.
Spain, Norway, England for Palestine, er jeg virkelig for, og ser frem
til. Gjerne sammen med de andre nasjonene som deltar. Men da, ved å velge å
ikke delta, da viser alle at man virkelig bryr seg! En protest uten at det
koster oss noe er en enkel protest. En protest der vi selv må gi fra oss noe er
en protest med mening, og med hjerte!
Roy Henrik
Eriksen