Landet der solidariteten og medmenneskeligheten forsvant som dugg for solen.

Det er valgkamp nå, og politikerne snakker igjen om en politikk folk vil ha, men som de ofte fraviker når de blir byttet ut med politiske posisjoner og eller økt media oppslutning. Regjeringen vi har nå har styrt dårlig for folk flest, men verst har de vært mot de aller svakeste, blant annet asylsøkere og flyktninger. I de siste dagene har Knut Arild Hareide prøvd å ta avstand fra FRP sin rasistiske politikk, det er vel og bra, men kan vi stole på FRP sin politikk? Han har tross alt støtet denne politikken i fire år. Asylbarna ble misbrukt som påskudd fra Knut Harald Hareide og Trine Skei Grande. Vi må sikre oss en regjering som tar vare på de økonomisk svakest stilte i samfunnet, enten de bor innenfor eller utenfor landets grenser derfor bli vi nødt til å stemme nytt. For meg er de norske verdiene, de viktigste menneskelige verdiene, som er å ta vare på hverandre.   

Vi har sett de over tid, at det offisielle Norge blir stadig mer menneskefiendtlige. Vi har hatt alvorlige feilgrep i de senere år, krigen i Libya kan være et eksempel. En krig der hensikten var å føre Libya ut i kaos og sette landet ut av spill, fjerne en økonomisk trussel mot vesten, USA med NATO lykkes, Norge var sterkt medvirkende i krigshandlingene. 
Hvor mange sivile, barn og voksne, norske krigere drepte vet vi ikke, vi kan bare forestille oss det i lys av det vi nå ser bl.a. i Syria.

Vi kan ramse opp andre land der Norge har bidratt til å gjøre det vanskelig og nær sagt umulig å leve et godt liv i. Et av landene er Afghanistan, der har norske myndigheter ut fra hensynet til å nå et måltall på utsendelser, begynt å deportere barn og voksne til en uviss fremtid. Selv ikke avgjørelser i norske domstoler aksepteres av norske myndigheter.

På kjøleskapdøren min henger en avisforside fra Bergens Tidende datert 19. desember 2014. Overskriften er BARNA SOM NORGE SENDTE UT og der ser vi bilder av, noen av, de barna som vi sendte ut i intet. Like over henger et bilde av mine to barn, to glade søsken, som har fått vokse opp i et trygt land, der krig og frykt for å bli bombet, frykt for neste timen å måtte se venner og familie dø, frykt for å bli drept i krig, ikke har eksistert. Og fordi at denne frykten ikke har vært tilstede hos mine barn og meg, så har det ikke vært nødvendig for dem alene, eller for meg og ta dem med på flukt til et annet land. 
Jeg tenker, hva ville jeg ha tenkt om et land, en nasjon hadde oppført seg slik som Norge nå gjør? Egoistisk, uten menneskelige hensyn.

Norge er blitt ondere det er det ikke tvil om. Du lå kanskje merke til årstallet på avissiden, det var 2014, altså vel året etter Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande hadde lovet asylbarna opphold, i ettertid så viste det at det var ikke mye hold i den lovnaden. Hvordan de to, og deres partier, kunne være så naive og tro at det innvandrings - og fremmedfiendtlige partiet, FRP, skulle snu på flisen i saken som er årsaken til deres eksistens er en gåte. Jeg velger å tro at Hareide og Grande, hverken er naiv eller dum, men at det rett og slett var, og er, deres ønske om å være i en maktposisjon som trumfer de menneskelige hensyn. Knut Harald Hareide måtte sågar rykke ut og beklage at han hadde gitt «forhåpninger til flere enn det var grunnlag for» beklagelsen hjalp kanskje på Knut Arild sitt eget selvbilde, men det hjalp ikke de deporterte barna og de som nå blir deportert!

Våre to største partier Høyre og Arbeiderpartiet har det aller største ansvaret for at Norge er blitt så ondt som det er blitt.

Erna Solberg vil få et negativt ettermæle i historiebøkene, det vil komme når befolkningen er våknet og vedkjenner seg de alvorlige menneskerettighetsbrudd vi begår. Erna Solberg er Statsministeren som lot «skrekknatten» skje og dermed la den bli et begrep. I fremtiden håper jeg på fakkeltog med hundretusenvis som sier aldri mer Norge! Ingen av myndighetsaktørene som gjennomførte skrekknatten må slippe kritikk, de har alle et personlig ansvar, ingen fra topp til bunn skal kunne hjemme seg bak en «ordre»! Vi lever i et (forhåpentligvis) så fritt land at ingen blir straffet om de nekter å utføre en ordre som kan medføre lidelser og død hos andre mennesker. Men det aller største ansvaret, har Statsminister Erna Solberg, hun er øverste sjef og den som kan stoppe deporteringen, den som hennes statsråder iverksetter og utfører med stor iver. 

Og Erna til deg, om du har så liten plass her i landet at du ikke har plass til et barn en gang, så tilbyr jeg deg følgende, la et barn bli, og send meg i stedet. Du skal slippe og sende ut dine deporteringssoldater mitt på natten for å hente meg, du skal slippe å sette meg i fengsel på vent, for siden å deporteres ut av landet, du skal slippe å la en rasistisk lege undersøke meg for å underbygge ditt ønske om utsendelse, du skal få slippe å måtte la meg eskortere til et annet land, for jeg skal møte opp frivillig på flyplassen, jeg skal reise frivillig, jeg har bare et krav som motytelse. Det er at du gir et barn, med familie om det har, et barn som du ellers hadde tenkt å sende ut av Norge, at du gir barnet opphold i landet vårt, en oppholdstillatelse som skal gjelde livet ut!

Jeg har ikke tro på at du vil endre Norge til å bli godt igjen, at du vil trygge fremtiden til flere barn. Jeg tror heller at med deg som sjef for Norge så vil det bli enda flere barn som deporteres, det vil bli flere skrekknetter, det vil bli flere rettsavgjørelser som ikke aksepteres dersom de fraviker din politikk.

Derfor skal jeg gjøre hva jeg kan for at du aldri mer skal få styre Norge! At du slutter opp om menneskevond politikk så vi nylig, der du smilende ble avbildet med en av de verste krigsforbryterne og kuppmakere, Henry Kissinger.

I dag, den 14. desember skal jeg, fordi det er tvingende nødvendig å gi beskjed om at Norge gjør urett, ved å delta på markeringen: Tusen lys for mennesker på flukt

Det av respekt for alle de som prøver å skaffe sin familie et trygt liv, men også som en protest mot regjeringen Solberg sin umenneskelige politikk.

14. desember 2016.

Roy Henrik Eriksen