Kommunalminister, Jan Tore Sanner, jeg ser her at du synesdet er helt greit å gå i mot et (demokratisk) valgresultat etter at valget eravsluttet og stemmene talt opp. Du kaller det råd, men et slikt råd ville du
aldri gitt om du var fornøyd med resultatet. Videre har du, underveis endret
reglene, og eller ikke opplyst om konsekvensene av valget dersom de ikke fulgte
din vilje. Om vi legger din mening til grunn, at det er lov å kreve omvalg, (du
kaller det ikke krav, men all den stund de økonomiske betingelsene svekkes om
man ikke handler etter din vilje, ja da er ikke bare kravet om å se på det på
nytt da er det et tydelig krav om å endre resultatet) dersom man ikke er
fornøyd med resultatet, ja da vil jeg her og nå komme med et råd til
regjeringen. Og det er se på en gang til om dere kan fortsette i regjeringen.
Mange velger ante ikke at de vil få en regjering som var, rasistisk helt opp
til statsministeren, de ante ikke at de ville få en regjering som ville sende
barn ut av landet til en høyst usikker fremtid, de ante ikke at regjeringen
ville ta fra de med minst økonomiske muligheter og gi til de aller rikeste, de
ante ikke at regjeringen sin politikk, eller mangel på sådan, ville føre til
økt arbeidsledighet, de ante ikke at regjeringen ville gjøre det vanskeligere å
få fast stilling, de ante ikke at regjeringen ville etter beste evne prøve å
spre ut sin egen rasisme til folket, de ante ikke at de valgte en regjering som
fremfor alt vil selge/gi bort Norge til sine rike venner, de ante ikke
regjeringen ikke ville respektere folkeavstemminger og dermed folket som har
valgt dem. Og mer kunne jeg ha nevnt, men på bakgrunn av at alt dette ikke var
kommunisert klart og tydelig ut til velgerne vil jeg gi det råd til regjeringen
at de ser på valget engang til og tar et nyvalg. Skulle regjeringen velge og
ikke gjøre det, så kan man si at disponible midler på statsbudsjettet kuttes
med 40 % i forhold til statsbudsjettet for forrige år. Og den metoden å benytte
for å snu en avgjørelse, ja den er jo din den, Jan Tore Sanner! Så da vil jeg
tro at du er helt enig i fremgangsmåten!
onsdag 17. februar 2016
tirsdag 9. februar 2016
Neppe tilfeldig:
PST har i dag (tirsdag 9. februar 2016) valgt å gå ut med å fortelle at de trolig har avverget en terror
trussel mot Norge, noe svevende om hva den konkrete trusselen er og fra hvilken
fraksjon. Samtidig sier, PST-sjef Benedicte Bjørnland at: "Ekstrem
islamisme vurderes fortsatt å utgjøre den største terrortrusselen, og det er
mulig at det i løpet av 2016 vil bli forsøkt gjennomført terrorangrep i Norge,
ifølge PST." Det er verd å merke seg at i dag, er dagen med høringsfrist
på Regjeringen sine forslag om å innføre
diskriminerende og rasistiske lover. Det under dekknavnet «innstramminger», og
ført i pennen av rasistiske Sylvi Listhaug.
Ser vi litt tilbake i tid, til juli 2014, så kan vi spesielt merke oss
datoen, tirsdag 22. juli 2014 på denne datoen velger PST og E-tjenesten å
orientere den politiske ledelsen i Norge om et mulig terrorangrep i Norge.
Dagen etter den 23. juli så slipper de nyhetene i offentligheten, og, og dermed
stoppet de den politiske debatten som ble prøvd trukket opp i forkant av 22.
juli 2014. Nemlig en viktig debatt om hvordan
Norge skal håndtere den politiske ekstremismen som lå til grunn for
terrorhandlingene, terror som ble utført av Høyreekstreme Anders Bering
Breivik, med lang fartstid i Fremskrittspartiet (FRP)
PST ved deres sjef, Benedicte Bjørnland, prøver, bevisst eller ubevisst, å rede grunnen for FRP sin politikk, og/eller blokkere for motsigelser mot FRP sin politikk. Så må vi, i denne sammenheng huske på at Justis- og beredskapsdepartementet ledes av to statsråder fra nettopp FRP.
Konklusjon; tillitten til PST er fraværende.
linker:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--endringer-i-utlendingslovgivningen-innstramninger-ii/id2469054/
http://www.nrk.no/norge/pst-kan-ha-avverget-terrorangrep-1.12795251
http://www.dagbladet.no/fakta/alarm/index.php5
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/har-snakket-for-lite-om-22-juli-hatet/a/23245653/
http://www.h-a.no/debatt/leder/debatten-om-22-juli
Fra blåsteinen i Bergen 25. juli 2011 |
PST ved deres sjef, Benedicte Bjørnland, prøver, bevisst eller ubevisst, å rede grunnen for FRP sin politikk, og/eller blokkere for motsigelser mot FRP sin politikk. Så må vi, i denne sammenheng huske på at Justis- og beredskapsdepartementet ledes av to statsråder fra nettopp FRP.
Konklusjon; tillitten til PST er fraværende.
linker:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--endringer-i-utlendingslovgivningen-innstramninger-ii/id2469054/
http://www.nrk.no/norge/pst-kan-ha-avverget-terrorangrep-1.12795251
http://www.dagbladet.no/fakta/alarm/index.php5
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/har-snakket-for-lite-om-22-juli-hatet/a/23245653/
http://www.h-a.no/debatt/leder/debatten-om-22-juli
Høringsuttalelse til forslag om endringer i utlendingslovgivningen
Svar på høringsnotatet av desember 2015
fra Justis- og beredskapsdepartementet om
endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften(innstramminger II).
Nei til uthuling av asylretten
Jeg, Roy Henrik Eriksen, avviser de konkrete
forslagene som blir omtalt som «innstramminger» og blir foreslått i
høringsnotatet. Innstramminger, er i denne sammenheng et alt for fint ord,
Lovverk for diskriminerings og undertrykking av mennesker utfra deres
opprinnelsesland og/eller deres sosiale status ville antagelig være en mer
dekkende beskrivelse. Jeg mener at
departementets forslag til lovendringer er grunnleggende usolidarisk og bygger
på mistillit til mennesker som søker asyl.
Det er særlig alvorlig at lovendringene har som
uttalt mål og «stramme inn og gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge»
når nærområdene til kriger og konflikter uten tvil tar det største ansvaret for
å verne mennesker på flukt. At land som Norge strammer inn asyl -og flyktningpolitikken,
øker byrden på de hardt pressede nabolandene til verdens krigssoner.
NORGE ER EN
MEDVIRKENDEE FAKTOR TIL FLYKTNINGEKRISEN
I land som Syria, Irak og Afghanistan har vi sett
hvordan våpeneksport og geopolitikk gjør sitt til at konflikter vedvarer. Store
områder er destabilisert etter angrepskriger i regi av NATO eller ulike
koalisjoner av vestlige land med Norges støtte. Situasjonen i Libya er et
eksempel. Nabolandene til Syria-konflikten er ikke lenger i stand til å gi
grunnleggende hjelp, og FN-organ får ikke nok støtte til sitt arbeid i området.
Mange mennesker har dermed begitt seg ut på farefulle fluktruter, ofte med
europeiske land som mål.
Norge har svært gode forutsetninger for å ta imot
mennesker som trenger asyl. En mer restriktiv politikk fra Norges side sender
et sterkt signal til andre land i Europa. Vi bidrar til å drive fram et kappløp
mot bunnen, der landene overgår hverandre i å hindre flyktninger fra å søke
asyl.
Ekstraordinær og stor tilstrømming oppgis som
begrunnelse for innstramningsforslag, men tallet på asylsøkere må også ses i
sammenheng med folketallet generelt. For eksempel kom det omtrent 17 500
asylsøkere til Norge i 2003, dette utgjorde 0,3 prosent av befolkninga. De
rundt 30 000 som kom i 2015 utgjorde 0,5 prosent av befolkninga. I tillegg er
det også mange som flytter ut av landet.
Jeg avviser dermed premisset for
høringsforslaget, som bygger på ideen om at det er nødvendig og riktig å
stramme inn Norges asylpolitikk. Når det gjelder de konkrete forslagene til
endringer, er jeg meget bekymret for at grensen vil stenges helt, at
flyktninger som trenger beskyttelse ikke får det, at tiltakene vil motvirke
integrering og dessuten bryte med våre internasjonale forpliktelser overfor
mennesker på flukt. Forslaget går langt utover asylforliket og vil innebære
dramatiske endringer av lovverket. Norge vil bli et av de strengeste landene i
Europa. Da mener jeg det er direkte uansvarlig at høringsnotatet bærer preg av
hastverksarbeid og at forslaget synes dårlig utredet.
Ikke minst bør både høringsnotatet, og retorikken
som kommer fra ansvarlig minister på området settes inn, i den historiske
sammenheng det fortjener. Vi har hatt raseforfølgelse og utryddelse tidligere,
både jødeforfølgelsen og andre nyere rase forfølgelser, kunne utføres antagelig
nettopp på grunn av et språk med mistro og hat gitt av ansvarlige
myndighetspersoner/lederroller. Spesielt Jødeforfølgelsen, har en sterk
parallell til forslagene fra departementet. Likehetstrekk; ondsinnet propaganda
i lang tid mot en bestemt gruppe mennesker, (noe FRP har gjort og fortsatt
gjør), innføre lover som forskjellsbehandler når man anser tiden «moden» i egen
befolkning slik vi gjør nå, og slik det ble gjort da, Nürnberglovene ble
innført i 1935.
Et lovverk og en retorikk som bærer preg av
forskjellsbehandling er spesielt skremmende, ettersom det kan gi stilltiende
aksept for å behandle mennesker på en undertrykkende måte på grunn av
tilhørighet/etniske bakgrunn. Vi har allerede sett eksempler på slik
behandling, spesielt på Storskog ved grensen til Russland, der mennesker blir
fengslet uten lov og dom, og sendt ut av landet uten reell behandling av deres
asylsøknad. Det er en uverdig politikk for en demokratisk nasjon. Departementet
og Regjeringen må også ta innover seg de signalene de sender ut, allerede er
det mange som rømmer, eller hva vet vi - kunne kanskje like gjerne brukt ordet
kidnappet, fra asylmottak i Norge. Spesielt mindreårige i en slik situasjon
blir et lett bytte for menneskehandel og eller til utnyttelse til både
gratisarbeid og prostitusjon. Når vi har et lovverk og en praksis, som gjør at
mange barn føler det tryggere å rømme fra en «trygg» tilværelse til det
ukjente, ja da har vi feilet. Det må vi ta innover oss.
Det er merkelig at vi som nasjon, ser ut til å
bli mer rasistisk etter massakren på Utøya 22. juli 2011, og ikke mindre.
Integrering i
det Norske samfunn:
Jeg, skal på dette feltet være meget kort, men
bare komme med et lite motsvar til spesielt, Listhaug og hennes partifeller sin
uttrykte bekymring for den Norske kulturarven, de som innvandrer kan være vel
så opptatt av å sette seg inn i og lære av den norske kulturen som vi etniske
nordmenn er. Jeg begynte selv å tenke etter, på hva venner og bekjente deler i
sosiale medier, og kom til å tenke på at det har vært flere delinger av
historisk norsk kultur fra innvandrere enn fra etniske nordmenn.
For ikke lenge siden mistet jeg min mor, mitt
møte som pårørende med ulike deler av helsevesenet ga et tydelig bilde. I et
allerede, alt for dårlig bemannet helsevesen, ville vi vært helt på felgen uten
innvandring.
Og her er noe av norsk kultur med en oppfordring
til hele regjeringen:
Øverste
ansvarlige:
Selv om detter høringsnotatet går til ansvarlig
departement, så anser jeg denne saken som så viktig for menneskeheten, at jeg
vil anmode om at øverste ansvarlige, statsministeren, leser gjennom og vurderer
alle høringsinnspill og deretter vurderer følgende av de diskrimineringslover
som departementet er i ferd med å innføre.
Nedenfor
kommenteres de enkelte punkter:
Endring av Utlendingsloven § 9 om visumfrihet for
asylsøkere
Regjeringen foreslår i praksis å stenge grensene til Norge
dersom man innfører visumplikt for alle asylsøkere som kan nektes
realitetsbehandling. Bare de som ankommer med fly, eller på annet vis klarer å
lure seg over grensen, vil kunne få tilgang til å søke om beskyttelse i Norge.
Ikke bare er forslaget direkte usolidarisk mot våre naboland, men det er også
mest sannsynlig brudd med Schengen-avtalen og med folkeretten dersom det
innføres som en generell regel.
Det er dessuten svært urovekkende at det foreslås i gi
politimenn vedtaksrett, at de skal forkynnes muntlig og at det ikke er
klagerett. Polititjenestemenn har ingen kompetanse til å gjøre de asylfaglige
vurderingene som kreves, f.eks. om søkeren tilhører bestemte kategorier som
gjør at saken skal unntas Dublin-prosedyre, eller om saker skal tas til
realitetsbehandling på grunn av det absolutte vernet mot retur
(non-refoulement). Dette vil innebære en alvorlig svekkelse av asylsøkeres
rettssikkerhet, og Norge vil legge seg på en linje som er langt strengere enn
nabolandene våre. Skjerpede krav for permanent oppholdstillatelse.
Forslag til lovendring (jamfør 8.3.4, Vilkår om
selvforsørgelse)
Regjeringa foreslår å kreve tre år i jobb før man kan gis
permanent oppholdstillatelse. Fram til nå har alle flyktninger kunnet søke om
permanent opphold etter tre år, så lenge de har gjennomført obligatorisk
norskundervisning. Nå foreslår regjeringa at mennesker som søker permanent
opphold må ha vært i jobb og vært selvforsørget i minst tre år, og det blir
først mulig å søke permanent opphold etter minst fem år i landet. Under
halvparten av flyktningene i Norge oppfyller dette kravet. Kvinnelige
flyktninger er mindre sysselsatt enn menn og vil dermed rammes hardest. Blant
kvinnelige flyktninger fra Eritrea, Irak og Pakistan er sysselsettinga under 40
prosent, også hos dem som har vært her i mange år. Blant somaliske kvinner er
det kun 22 prosent som er i jobb. Kravet kan føre til at mennesker som har
blitt syke eller har mista jobben, ikke vil få permanent oppholdstillatelse,
mens de som er bedre økonomisk stilt vil få fordi de kan forsørge seg av
formue. Jeg mener, at muligheten til å få permanent oppholdstillatelse ikke
skal avhenge av størrelsen på søkerens formue/inntekt men basere seg på de
menneskelige forholdene. En søkers dårlige(re) økonomiske forhold, er i seg
selv et tungtveiende argument for å gi søker permanent opphold/trygghet for å
gi søkeren mulighet til å bedre sin egen økonomiske situasjon.
Å la mennesker vente enda lenger med få reelle rettigheter i det
norske samfunnet og uten å komme i gang med livene sine synes lite
hensiktsmessig. Regjeringen mener det vil medføre sterkere insentiver til å
integrere seg. Jeg er svært uenig, og frykter det er mer sannsynlig at
resultatet kan bli det motsatte. Forslaget vil medføre en midlertidighet og
usikkerhet som vil være svært belastende på mennesker som har flyktet.
Flyktninger trenger stabilitet og trygghet. Denne lovendringen vil dessuten i
stor grad ramme mennesker som skal fortsette å være her, da er det er
påfallende å foreslå lovendringer som vil hemme integreringen når det er bred
enighet på Stortinget om å satse på integreringstiltak framover. Den andre
gruppen en slik endring vil ramme, er de som allerede med dagens lovverk
sliter. Enslige mødre, eldre og syke som ikke klarer å følge
introduksjonsprogrammet eller lære seg språket vil også fortsette å være her,
men de vil være enda lenger unna å oppnå fulle rettigheter og en permanent
oppholdstillatelse.
Regjeringa vil også åpne for å avslå søknad om permanent
oppholdstillatelse «dersom det foreligger tungtveiende innvandringsregulerende
hensyn, herunder manglende bidrag til avklaring av egen identitet, unnlatelse
av å fremskaffe reisedokumenter når det har hindret retur, eller at
beskyttelsesbehovet skyldes søkerens egne handlinger etter at søkeren forlot hjemlandet
og det hovedsakelige formålet med disse handlingene har vært å oppnå
oppholdstillatelse». Et skjerpa krav om å bidra til avklaring av identitet før
permanent opphold vil i alvorlig grad uthule retten til slikt opphold for
nåværende og tidligere politisk aktive. Dette er mennesker som i mange
tilfeller ikke kan bidra til å avklare identiteten sin uten å utsette seg for
risiko som strider mot § 83 i utlendingsloven: «En utlending kan ikke pålegges
å medvirke til å avklare sin identitet på en måte som kommer i konflikt med et
behov for beskyttelse».
Når det gjelder punktet om «søkerens egne handlinger etter at
søkeren forlot hjemlandet», vil regjeringas forslag blant annet ramme mennesker
med annen seksuell orientering og konvertitter. Det er allerede et problem at
personer fra disse gruppene i mange tilfeller får avslag på søknad om
beskyttelse fordi utlendingsforvaltningen argumenterer med at søkeren kan unngå
forfølgelse ved å tilpasse seg hjemlandets normer for religion eller
kjønnsuttrykk. UNHCR har imidlertid fastslått at det for eksempel ikke er
legitimt å be homofile, lesbiske, bifile, transkjønna og andre bli i skapet
eller holde en lav profil for å unngå forfølgelse. Forslaget vil også ramme
politisk opposisjonelle som fortsetter eller trapper opp sin aktivitet i eksil.
Formuleringa «der det hovedsakelige formålet med disse
handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse» gir et uholdbart rom for
skjønn på et punkt hvor det vil være umulig å foreta gode
sannsynlighetsvurderinger på en måte som sikrer likebehandling fra sak til sak.
Det øker risikoen for at flere blir nektet permanent opphold selv om de faktisk
risikerer forfølgelse i hjemlandet. Slik jeg ser det, må det sentrale fortsatt
være forfølgelsesfaren og beskyttelsesbehovet for den som har søkt om
beskyttelse, ikke om risikoen er utløst av aktivitet i hjemlandet eller «sur
place»-aktivitet i et annet land. Regjeringa foreslår i praksis en innskrenking
av og uthuling av rettigheter for personer som lever i tråd med sin religiøse
tilhørighet, seksuelle orientering eller politiske overbevisning. Det er et
paradoks at det å gi uttrykk for disse sidene ved seg selv skal telle negativt
ved beskyttelsesvurderingen, når søkerens aktivitet i eksil i seg selv ofte
demonstrerer hvorfor det var nødvendig å flykte fra hjemlandet.
Innføring av midlertidige tillatelser
Det foreslås å innføre en hjemmel som for å gi midlertidige
tillatelser på inntil to år, uten rett til familiegjenforening, uten at det
danner grunnlag for permanent opphold og uten klagerett. Disse tillatelsene
hensetter asylsøkere i en rettighetssvak situasjon med kontinuerlig utrygghet,
med dagens saksbehandlingstider vil dette kunne dreie seg om flere år. Dette
vil virke sterkt integreringshemmende, og vise liten respekt for menneskeverd,
ved å sette mennesker på vent på den måten. Fordi mange som kommer til Norge
har rett til å fortsette å være her vil det også medføre en unødvendig ekstra
runde med tillatelser.
Hjemmelen skal i følge forslaget kun brukes i situasjoner hvor
presset på utlendingsmyndighetene grunnet store ankomster er så stort at det
skaper problemer for saksbehandlingen. Jeg er svært bekymret for hva en lik
lovendring kan åpne opp for og mener man bør unngå bruk av midlertidige
tillatelser. En slik lov som foreslås vil trolig tas i bruk når mange mennesker
flykter fra særlig dramatiske situasjoner -ikke ulikt dagens situasjon i
Syria. At et slikt vedtak om midlertidig
tillatelse ikke skal kunne påklages, forsterker vår uro ytterligere. Det
innebærer at for eksempel advokater vil ha liten reell mulighet til å bistå
asylsøkerne i de krevende situasjonene som vil oppstå.
Fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år for
enslige mindreårige asylsøkere
Enslige mindreårige asylsøkere har tidligere som regel fått
bli, men nå foreslår regjeringa at disse skal på generelt grunnlag skal gis
midlertidig beskyttelse fram til de er 18 år. Da skal det foretas en ny
vurdering av deres beskyttelsesbehov. Regjeringa begrunner forslaget med
teorien om ankerbarn, altså at familier sender et barn i forveien for at de
selv skal få opphold gjennom familiegjenforening. I de fleste tilfeller blir
familiene imidlertid ikke gjenforent. Ifølge Utlendingsdirektoratet var det
bare 28 av de 499 enslige mindreårige asylsøkerne som fikk beskyttelse i Norge
i 2013, som ble gjenforent med familien sin i etterkant. Regjeringen
begrunner dette ytterligere med en UNICEF-rapport FN selv mener norske
myndigheter misforstår. Teorien om ankerbarn har med andre ord ikke rot i
virkeligheten.
Derimot vet vi av erfaring at å utsette barn for denne
midlertidigheten er en trussel mot deres helse og utvikling. Det nasjonale
mottaket i Salhus utenfor Bergen ble opprettet høsten 2009 for å ta imot
enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18år. Barna hadde fått midlertidig
opphold og skulle forberedes på retur da de fylte 18. Midlertidigheten gjorde
at barna ikke var motivert for aktiviteter, og tilværelsen ble meningsløs for
dem. Mottaksansatte rapporterte om at barna hadde søvnproblemer,
konsentrasjonsvansker, angst og drev selvskading.
Det er dessuten problematisk at forslaget synes å ville ramme
én spesifikk gruppe særlig hardt. De tre største gruppene som søker asyl i
Norge er: syrere, eritreere og afghanere. Mens de to førstnevnte nesten
garantert får oppholdstillatelse, også i voksen alder, vil en afghaner kunne
henvises til internflukt i hjemlandet. Det er grunn til å tro at de fleste som
returneres fra Norge flykter igjen. Jeg mener det er svært lite solidarisk
ovenfor folket i Afghanistan å returnere psykisk ødelagte ungdommer til et liv
på gata i land med så store utfordringer.
Endringer i reglene om familiegjenforening-forslag
om utvidelse av underholdskravet.
Regjeringa vil fjerne unntaket fra underholdskravet for de som
får opphold etter utlendingsloven § 28 (asyl), slik at også flyktninger og
personer som får subsidiær beskyttelse må oppfylle underholdskravet og vilkåret
om ikke å ha fått sosialhjelp det siste året. Den foreslåtte utvidelsen av
underholdskravet straffer også de som har helseplager etter å ha gjennomlevd
forfølgelse og undertrykking, og som kan ha ekstra utfordringer med å komme i
arbeid og stå i en jobb. Forslaget kan dermed føre til at mennesker som har
overlevd tortur og andre traumatiske erfaringer mister muligheten til å
gjenforenes med familien. Unntaket fra underholdskravet var nettopp ment å
sikre retten til familieliv for forfulgte mennesker, slik at de ikke blir
straffet for langtidsvirkningene av skader som andre har påført dem.
Forslaget legger også opp til å øke inntektskravet til
lønnstrinn 24 i statens lønnsregulativ (per i dag 305 200 kroner i året). Dette
vil undergrave retten til familieliv for en gruppe som ofte vil være lavtlønte
når de etablerer seg i arbeidslivet. Lavtlønte vil generelt tape på dette
forslaget, for eksempel må ufaglærte i kommunen jobbe ti år i full stilling for
å oppnå et lønnsnivå som oppfyller det skjerpa underholdskravet. Mange med
asyl-og flyktningebakgrunn har et sterkt ønske om å jobbe, men har vansker med
å få innpass på et arbeidsmarked som er preget av diskriminering. Jeg mener at
retten til å leve i Norge med ens ektefelle og barn ikke skal avgjøres av hva
slags privatøkonomi man har. Der kvinner er referansepersoner ved familiegjenforening
vil de rammes spesielt av det utvidede underholdskravet. Kvinner som gruppe
tjener i snitt mindre enn menn og arbeider oftere deltid, og har dermed
dårligere forutsetninger for å oppnå en inntekt som fyller det skjerpa
underholdskravet regjeringa foreslår.
Forslag om innføring av krav om fire års arbeid
eller utdanning i Norge ved familiegjenforening
Regjeringa foreslår å innføre krav om fire års arbeid eller
utdanning i Norge, bolig og permanent oppholdstillatelse før man kan søke om familiegjenforening.
Å gjøre det vanskeligere for foreldre og barn å bli gjenforent er både
umenneskelig og til hinder for integrering. Hvem klarer å konsentrere seg om å
lære norsk, få seg en jobb og bli en del av samfunnet hvis man går rundt med en
konstant frykt for sikkerheten til barn og ektefelle?
I likhet med utvidelsen av underholdskravet vil også dette
forslaget legge stein til byrden for mennesker som har gjennomlevd tortur og
annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling, noe som ikke kan sies å
forenkle integreringsprosessen for den enkelte. En del vil ha helseplager som
følge av disse erfaringene, og det er urimelig å forvente at alle som er i
denne situasjonen likevel skal delta fullt ut i arbeid og utdanning som er
dårlig tilpasset den enkeltes behov. Jeg mener at klassebakgrunn, kjønn og
livssituasjon, helsetilstand og språk påvirker om den enkelte kan «sysselsette
seg på egenhånd gjennom arbeid eller utdanning, eller eventuelt gjennom
kvalifiseringstiltak» i to år etter introduksjonsprogrammet. Ikke alle har like
forutsetninger for å oppfylle dette kravet i et klassedelt og diskriminerende
samfunn.
Forslagene som strammer inn muligheten til at flyktninger
gjenforenes med sine familier har allerede fått skarp kritikk av FNs høykommissær
for flyktninger, og de har varslet at de vil medføre brudd på folkerettslige
forpliktelser. Det er alvorlig. UDIs direktør mener dessuten forslaget ikke vil
hemme innvandringen til Norge, men heller føre til at flere mennesker, koner og
barn, mødre og søstre, må legge ut på den farlige ferden over Middelhavet. NOAS
har advart om at dersom forslaget gjennomføres vil Norge ha Europas strengeste
asylpolitikk.
Oppheving av rimelighetsvilkåret ved henvisning
til internflukt i utlendingsloven § 28 femte ledd
Regjeringen vil fjerne kravet om at det ikke må være urimelig
å henvise til internflukt, det vil si dersom en flyktning med et anerkjent
behov for beskyttelse kan søke tilflukt i en trygg del av hjemlandet. Nå er
kravet for å gjøre slike vedtak at internfluktalternativet må være trygt,
tilgjengelig og altså rimelig. For det første vil et slikt forslag føre til en
økning i antall internt fordrevne, noe UNHCR og verdenssamfunnet forsøker å jobbe
for å motvirke, at asylreturer skal bidra til øke antallet internt fordrevne.
Forslaget betyr konkret at personer vil henvises til det som kanskje er
ulevelige kår, uten nettverk eller familie i en annen del av hjemlandet, i en
tilværelse som internt fordreven, ofte for mange år framover. Dermed vil det
også være en stor sannsynlighet for at mange vil tvinges til ny flukt.
UNHCR ser på rimelighetsvilkåret som en del av
Flyktningkonvensjonen. Forslaget innebærer dermed et brudd med folkeretten i
seg selv. Norge har allerede en svært streng internfluktpraksis, dersom dette
forslaget vedtas vil vi bli de strengeste i Europa.
Endringer i reglene om beskyttelse
Regjeringen foreslår også til dels kraftige innstramminger i
reglene om beviskrav (dvs. regler for troverdighetsvurderinger, hva som skal
til for at forklaringen legges til grunn) og risikokrav (hvor stor
sannsynlighet det er for at du utsettes for alvorlige overgrep ved retur).
Konsekvensen vil være at flere som har grunnlag for beskyttelse, får avslag.
Det er vår klare oppfatning at disse kravene allerede i dag praktiseres
svært strengt. Å heve disse kravene ytterligere, kan få alvorlige konsekvenser
for en rekke mennesker. Denne endringen vil øke sannsynligheten for at Norge
kommer til å returnere mennesker til forfølgelse. De siste årene har det vært
gjentatte tilfeller der det har vært grunnlag for å frykte at norske
myndigheter har returnert mennesker til forfølgelse. Et av de groveste
tilfellene ble kjent nylig, nemlig at to tsjetsjenske asylsøkere (i to separate
saker) ble torturert og drept etter retur fra Norge, tross sterke advarsler fra
Den norske Helsingforskomité og den russiske menneskerettsorganisasjonen
Memorial. Jeg finner det urovekkende at dette er et tidspunkt hvor norske
myndigheter foreslår å skjerpe kravene til bevis og risiko.
Med hilsen, og et sterkt ønske om at også Norge som nasjon, i
fremtiden viser vilje til å hjelpe mennesker til verdige liv.
Roy Henrik Eriksen
+4790775198
Oppfordring, vi må ikke hjemme oss bak forfinede
formuleringer, men våge å se virkeligheten i øynene.
Etiketter:
asyl,
Erna Solberg,
Fremskrittspartiet,
FRP,
Justis- og beredskapsdepartementet,
Nei til uthuling av asylretten,
No Borders,
refugees welcome,
Regjeringen,
Sylvi Listhaug
Abonner på:
Innlegg (Atom)